Oppdatert 01.01.2023
En av de største utfordringene bitcoin har i prosessen med å bli allmenn akseptert, er å kunne bli forklart på en lettfattelig måte. Her er mitt forsøk:
Grunnleggende informasjon:
Bitcoin-blokkjeden
Bitcoin-blokkjeden er et slags datanettverk for kryptovalutaen bitcoin. Enkelt forklart så består nettverket av en liste over hvem som eier hvor mye bitcoin og hvem som sender bitcoin til hvem i nettverket, altså alle transaksjonene. Disse listene over transaksjoner lagres i blokker som legges etter hverandre på nettverket. Derav navnet blokkjede eller tidskjede om du vil. Alle transaksjoner lagres i evig tid og kan ikke endres eller manipuleres i ettertid. På Bitcoin-nettverket lages det en ny blokk med de siste transaksjonene, cirka hvert 10. minutt. Nettverket drives av datamaskiner som er satt til å løse avanserte matematiske oppgaver. Den datamaskinen som løser oppgaven først får lov å lage den neste blokken i kjeden. Dette kalles bitcoin-mining. De som eier/drifter disse datamaskinene kalles for minere. Den maskinen som lager den neste blokken får bitcoin i belønning for arbeidet som er gjort. Systemet er laget slik at belønningen for lage den neste blokken halveres hvert 4. år. Ved oppstart i 2009 ble 50 bitcoins frigitt for hver blokk, mens p.t. frigis 6,25 bitcoins for hver nye blokk. I 2024 vil det synke til 3,125 osv. Derfor vil det trolig ta nesten 120 år til for å få frigitt de siste 10 % med bitcoins. Minerene har også inntekter fra gebyrer som kreves når en gjør transaksjoner på nettverket. Alle som har internett og datautstyret som kreves, kan være med å mine bitcoin.
Sikkerhet
Minerenes oppgave er å drive og sikre nettverket. P.t. er det over 100.000 minere spredt over hele verden. Alle minerene sitter på en kopi av alle blokkene i kjeden helt tilbake fra oppstarten i 2009. Det betyr at hvis noen prøver å jukse med å bruke sine bitcoins to ganger, eller bruke mer bitcoins enn de har, så vil dette bli oppdaget av alle de andre minerene og transaksjonen blir avvist. Det kreves mye datakraft og dermed mye energi for å drive nettverket. Dette er svært viktig for sikkerheten til Bitcoin-nettverket. Energibruken til nettverket gjør at det blir umulig å hacke. For å hacke nettverket hadde en vært avhengig av et koordinert angrep mot over 50 % av minerene. Dette ville krevd ufattelige mengder energi å få til. Jeg har sett noen påstander om at det ville tatt dagens beste datamaskiner billioner av år å hacke nettverket. Punktum er Bitcoins energibruk gjør blokkjeden til den sikreste blokkjeden som finnes p.t. Siden starten i 2009 har aldri Bitcoin-blokkjeden blitt hacket. Hører en at bitcoin er blitt hacket så gjelder dette steder der folk har sine bitcoins lagret som eksempelvis kryptobørser og digitale lommebøker, men selve Bitcoin-blokkjeden har aldri blitt hacket.
Hvis en vil lære mer om den tekniske innovasjonen bitcoin er, går det an å finne gode forklaringer på youtube. For de som er mindre teknisk interessert er det viktigste å vite at Bitcoin-blokkjeden er et svært sikkert nettverk som har hatt over 13 år sammenhengende oppetid siden oppstart. Det er ingen som bryr seg om hvordan et kjøleskap virker så lenge det holder matvarene kalde.
Her ser jeg på hva som skiller bitcoin fra andre kryptovalutaer. Jeg diskuterer bruksområder for bitcoin og hva som gjør bitcoin til en reell utfordrer til pengesystemet verden har i dag.
Noe av det som skiller bitcoin fra andre kryptovalutaer er:
Bitcoin er ikke et selskap og har ingen eiere. Det finnes ikke enkeltpersoner, selskaper eller land som kan gå inn og endre reglene for Bitcoin-blokkjeden. Å gjøre endringer på bitcoin-blokkjeden er en veldig demokratisk prosess hvor en veldig stor andel av minerene må være enige i oppgraderingen. Dette gjør at en kan være sikker på at de endringene som faktisk blir gjort vil være til det beste for bitcoin. Bitcoins desentralisering gjør det mulig å skille pengesystem og stat. Så og si alle andre kryptovalutaer er sentralisert og styrt av et selskap eller et fåtall personer. Dette gjør at en ikke kan vite når reglene endres, eksempelvis når det gjelder pengemengde. Med bitcoin vet en at det aldri blir mer enn 21 millioner coins. Det desentraliserte nettverket til bitcoin, gjør det også til det sikreste. Andre kryptovalutaer kan absolutt ha en funksjon. De kan blant annet være med å sikre nettverk, utvikle apper, skape finansiell infrastruktur og løse andre problemer, men bitcoin er det eneste som kan ses på som en ren kryptovaluta.
Bitcoin kan blant annet brukes til:
Langsiktig sparing og verdilagring er nok det fremste bruksområdet for bitcoin per nå. Med langsiktig menes gjerne 5 år og lenger. Dagens pengesystem, kalt fiat, er et inflasjonsdrevet system. Det vil si at kjøpekraften til pengeenhetene synker over tid. Selv i en stabil økonomi som den norske har hver krone tapt 23,6 % av sin kjøpekraft de siste 10 årene. Dette er med offisielle tall fra SSB sine sider. Mange eksperter hevder at reell inflasjon kan være opp imot det doble av hva de offisielle statistikkene sier. Med svært lave renter på innskudd i bank betyr det at en gir vekk kjøpekraft ved å ha sparepenger i banken. Med dagens pengesystem er en nødt til å investere om en vil beskytte seg mot inflasjonen. Tradisjonelt har eiendom, aksjer, fond og edle metaller vært de mest populære alternativene. Nå er bitcoin blitt et reelt alternativ for både land, selskaper og privatpersoner. Med maksimalt 21 millioner coins og en pengemengde som øker veldig sakte er bitcoin en veldig begrenset ressurs. Begrensede ressurser blir ofte sett på som verdifulle.
Bitcoin sammenlignes ofte med gull. Gull har historisk sett vært en god beskyttelse mot inflasjonen i fiat. De siste 15 årene har gullprisen steget med ca. 200 %. Til sammenligning har prisen på bitcoin steget i snitt cirka 200 % i året siden oppstarten i 2009. Så langt har ingen som har kjøpt bitcoin og lagret dem i 5 år eller mer, tapt penger. Her er det viktig å minne om at historisk avkastning, gir ingen garanti for fremtidig avkastning. Gull er allment anerkjent og har den lange historikken på sin side. Gull er også mindre volatilt enn bitcoin, og kan dermed fungere bedre til verdilagring om en har kort tidshorisont. Eksempelvis i krisetider for fiatsystemet. Verdens gullmengde øker med cirka 2 % i året og ingen vet hvor mye gull som finnes. Det vil si at bitcoin en mer begrenset ressurs enn gull. Fysisk gull er tungvint å frakte og tungvint å lagre. Bitcoin kan du lagre på mobilen din og enkelt frakte med deg. De siste årene er det blitt populært å eie gull som verdipapir, men da er du avhengig av å kunne stole på en tredjepart. Med bitcoin har du en ressurs som du eier og har kontroll på selv. Fysisk gull er også mindre likvid enn bitcoin. Bitcoin kan du veksle eller sende 24 timer i døgnet, 7 dager i uka, hele året.
Trygge pengeoverføringer mellom to parter, uten involvering av en tredjepart, er et annet viktig bruksområde for bitcoin. Nettverket er sikkert og gebyrene er relativt lave. Overføringene er raskere enn fiatoverføringer og kan gjøres når som helst. Partene er ikke avhengig av åpningstidene til en bank eller lignende. En vesentlig del av økonomiske transaksjoner i verden kommer fra mennesker som jobber i ett land og sender penger hjem til familien i et annet land. Tradisjonelt forsvinner en god del prosent av disse overføringene i gebyrer til selskaper som eksempelvis Western Union. Med bitcoin vil mer av pengene komme frem til de som skal ha dem. I tillegg vil vedkommende slippe å dra til en fysisk filial for å ta ut pengene sine i kontanter. For noen kan dette være mange timer spart og tillegg slipper en risikoen for å bli ranet på veien hjem. Hjelpeorganisasjoner burde absolutt vurdere å bruke bitcoin eller andre kryptovalutaer for å overføre penger. Ofte kan hjelpeorganisasjoner oppleve at midlene blir stoppet av autoritære myndigheter som enten skal ha sin del av kaka eller vil hindre opposisjonen å bli sterkere.
Spekulasjon er også et bruksområde for bitcoin. Mange som investerer i krypto ser på det som en mulighet for å bli rik raskt. Bitcoin er intet unntak. Med store svingninger fra dag til dag og uke til uke er det mange som prøver tjene penger på å aktivt kjøpe og selge bitcoin. Disse kalles tradere. Noen tradere velger også å gire posisjonene sine. Det vil si at de tar opp en form for lån for å tjene mer penger dersom bitcoin går opp i pris. Tilsvarende taper de mer penger dersom prisen går ned. Hvis prisen går mer ned enn traderen har forventet, kan vedkommende tape hele investeringen sin. Dette kalles at posisjonen blir likvidert. Når dette skjer så synker prisen på bitcoin enda mer, og andre tradere sine posisjoner blir også likvidert. Resultatet blir at prisen på bitcoin får en kraftig korreksjon nedover. Trading er helt klart en faktor som bidrar til at bitcoin er en volatil eiendel som varierer mye i verdi på kort tid.
Det hevdes ofte at bitcoin vil egne seg dårlig som pengesystem fordi transaksjonene er for dyre og tar for lang tid. I tillegg hevdes det bitcoin ikke er skalert for antallet transaksjoner en vil trenge. Disse utfordringene er allerede løst. På samme måte som google er bygget på Internet for å gjøre informasjon tilgjengelig, er det bygget et betalingssystem kalt lightning på bitcoin. Med lightning kan en trygt, lynraskt og så å si gebyrfritt overføre så små eller store beløp som en ønsker. Antallet transaksjoner på lightning er så å si ubegrenset.
Etter min mening er det bitcoins volatilitet som gjør at det ikke egner seg godt som pengesystem per nå. Det er lettere å se for seg en gradvis overgang hvor en har sparepengene sine i bitcoin og pengene en trenger fra dag til dag i en stablecoin. Stablecoins er kryptovaluta som har samme verdi som en bestemt fiat valuta. Eksempelvis er 1 enhet av kryptovalutaen USDC verdt 1 amerikansk dollar. Overgang til bitcoin som pengesystem vil nok først skje i land som virkelig trenger forandring. Da snakker vi om land med skyhøy inflasjon og land hvor folk ikke stoler på myndighetene sine. Vi ser allerede at folk i land som Tyrkia, Argentina og Venezuela flykter til krypto fordi den lokale valutaen har kollapset. El Salvador innførte i 2021 bitcoin som offisiell valuta. Det blir spennende å følge med på utviklingen.
Bitcoin har potensiale til å erstatte den amerikanske dollaren som verdens reservevaluta. For at det skal kunne bli en realitet, er det en del utfordringer som må løses.
Noen av bitcoins største utfordringer er:
Almenn aksept
En av bitcoins største utfordringer er at det er vanskelig å forklare for folk. Folk har problemer med å skjønne at det kan ha en verdi og at det er penger. Mange tenker at bitcoin bare er for datainteresserte ungdommer og avfeier det som at det angår ikke meg. For at flertallet av befolkningen skal skjønne hva bitcoin er og hvorfor det er et bedre og mer rettferdig pengesystem enn dagens system så må det en massiv folkeopplysning til. Bitcoin må forklares på en måte som gjør at folk forstår hva det er og hva det kan utrette for verden. En er også avhengig av at de som driver folkeopplysningen er noen folket stoler på.
Regulering
Mange vil hevde at for å stoppe bitcoin må en forby internett. Det er nok på mange måter sant, men om bitcoin skulle bli forbudt vil det i alle fall bremse fremgangen til bitcoin. De aller fleste er jo interessert i å følge de lover og regler som gjelder i samfunnet. Skulle bitcoin mining bli forbudt mange steder vil det kunne gå utover sikkerheten til nettverket. Med dagens pengesystem befinner myndighetene seg veldig nær landets pengesekk, og har muligheten til å påvirke trykking av penger. Dette medfører mye makt og kontroll. Med en bitcoinstandard vil denne makten i stor grad tas fra myndighetene. Mange vil nok si at det bare er sunt å skille penger og politikk, men det er naturlig at myndigheter vil kjempe for å beholde makten over pengesekken.
Media
Media bidrar også i stor grad til å svekke bitcoins rykte. Det spres altfor ofte falske rykter og direkte usannheter. I en god del tilfeller kan nok journalisten unnskyldes med at han eller hun ikke vet bedre, men det hadde ikke kostet mye tid og krefter å sjekke med noen som kan bitcoin, før en setter en sak på trykk. Dessverre er nok jakten på overskrifter og klikk ofte prioritert foran å få en balansert artikkel. Ofte er det også kjente økonomer som har blitt rike på det nåværende pengesystemet som uttaler seg negativt. Dette er folk som mange ser opp til og som folk hører på. Det en ikke tenker så mye på er at disse folkene har insentiv for å fortsette med dagens urettferdige pengesystem hvor de rike bare blir rikere. Det finnes heldigvis også gode og mer nyanserte artikler om bitcoin og kryptovaluta, men fortsatt er det nok sånn at for hver positiv sak er det ti negative.
Internett-tilgang
Bitcoin er en mulighet for ca 1,7 milliarder mennesker rundt om i verden som av ulike grunner ikke har tilgang på banktjenester. Dette er et av favorittargumentene til folk som er positive til bitcoin. Det som sjelden blir nevnt er at cirka en tredjedel av verdens befolkning har ikke tilgang til internett. Jeg vil tro at en god del av de som ikke har tilgang til banktjenester også hører til i gruppen som ikke har internett. Uten internett blir det vanskelig å bruke bitcoin som pengesystem.
Lagring
Sikker lagring av bitcoin er utfordrende. Bitcoin kan eksempelvis lagres på datamaskin, mobil, kryptobørs, multisignaturlommebøker eller egne eksterne enheter. Mulighetene er mange, men alle innebærer risiko. Risikoen for å bli hacket gjelder alle alternativene, også eksterne enheter. Risikoen for hacking er muligens lavest for multisignatur lommebøker, men med dette alternativet er du da avhengig av andre for å tilgang til midlene dine. Eksterne enheter, mobiler og datamaskiner kan mistes eller bli ødelagt. Skulle en bli alvorlig syk eller dø risikerer man at familien ikke får tilgang til verdiene dine dersom du ikke har laget en plan for slike hendelser. Et alternativ til lagring på en ekstren enhet er å kjøpe andeler i en bitcoin spot ETF (Electronic traded fund). Denne typen fond er i ferd med å komme for fullt nå. Du kjøper da andeler i ETFen på en vanlig børs. Prisen til ETFen speiler prisen til bitcoin og selskapet som utsteder ETFen kjøper og lagrer bitcoin på fysiske enheter. En spot ETF skal være 100% dekket av den underliggende ressursen den representerer. Ved å kjøpe en spot ETF vil du få risiko mot selskapet som utsteder ETFen, men disse selskapene har ofte mye bedre likviditet en vanlige banker i vestlige land.
Ved å lagre dine coins hos en tredjepart, eksempelvis en kryptobørs, vil du ikke har full råderett over dine egne penger. Vi har sett flere eksempler på at børser og andre tredjeparter har gått konkurs. Om du har pengene dine hos noen som går konkurs kan midlene være tapt for alltid. Om du er heldig og får noe eller alt tilbake er dette trolig en prosess som tar svært lang tid. Bitcoin er laget for at enkeltpersoner skal kunne ha full kontroll over sine egne penger. Alle som eier bitcoin og annen kryptovaluta må undersøke potensielle risikoer og finne en oppbevaringsløsning som vedkommende er komfortabel med. Historien har vist oss at det ikke er lurt å oppbevare coins på børser eller andre tredjeparter. Det lureste er nok å ta ansvar for egne coins ved å bruke en ekstern enhet, multisignaturlommebok eller uavhengig applommebok. En bør lese seg opp på hvordan en skal ivareta sikkerheten og legge en plan for hvordan dine nærmeste skal få tak i midlene dersom noe skulle skje med deg.
Andre kryptovalutaer
Andre kryptovalutaer er også en brems for bitcoin. Selv om bitcoinentusiaster vil hevde at bitcoin ikke har noen reelle utfordrere i øyeblikket er ikke det nødvendigvis oppfatningen hos folk flest. Siden mai 2021 har bitcoin dominansen vært under 50 %. Det vil si at flertallet av penger i verdens kryptomarked er i andre valutaer enn bitcoin. Narrative om å finne den neste bitcoinen lever i beste velgående. Mange vil nok også se på bitcoin og tenke at en er altfor sent ute. I jakten på rask rikdom plasseres dermed pengene i andre valutaer enn bitcoin. Min påstand: Bitcoin er verdilagring, andre kryptovalutaer er spekulasjon.
Helt enkelt kan man si at bitcoins verdi styres av tilbud og etterspørsel. Er etterspørselen høyere enn antall bitcoin til salgs så øker prisen. Er salgspresset høyere enn etterspørselen så går prisen ned.
Hvis vi likevel skal prøve å si litt om hva som gjør bitcoin verdifullt må vi se på:
Bitcoins grunnleggende egenskaper gir bitcoin det jeg har valgt å kalle en grunnverdi. Med en pengemengde på maksimalt 21 millioner er bitcoin en knapp ressurs. Konsekvensen blir at kjøpekraften til hver enhet trolig øker over tid. I fiatsystemet er pengemengden uendelig og kjøpekraften til hver enhet synker over tid. Med bitcoin kan to parter gjøre sikre overføringer, når som helst, uten å være avhengig av en tredjepart. For å gjør overføringer i fiatvaluta er en avhengig av en tredjepart til å verifisere betalingen. For store overføringer må en dermed ofte tilpasse seg bankers åpningstider. Fiat systemet er et urettferdig system som gjør de rike rikere. Dette fordi de mest velstående har eiendeler som kan stilles som sikkerhet for nye lån. Med nye lån kan en investere, og tjene enda mer penger. I tillegg kan banker velge hvem de vil ha som kunder. Det betyr at mange av de svakeste i samfunnet blir holdt utenfor banksystemet. En bitcoinstandard vil være et mer rettferdig system hvor alle som er villig til å gjøre en innsats for verdiskapning vil ha en mulighet til å delta. Bitcoins egenskaper gjør at bitcoin er et alternativ til dagens pengesystem og gir bitcoin en grunnleggende verdi.
Verden trenger bitcoin. Veldig mange mennesker lever i land hvor inflasjonsprosenten er tosifret. Lønningene øker ikke i samme takt og kjøpekraften går nedover i en rasende fart. De rike blir rikere, mens de fattige må jobbe hardere og hardere for tjene nok penger til å få mat på bordet. Det er i slike land behovet for endring er størst. Det betyr ikke at vestlige land med en lavere inflasjon ikke trenger bitcoin. Undersøkelser viser at selv i OECD-land (verdens rikeste land) er det bare rundt 50% av befolkningen som stoler på myndighetene sine. Bitcoin kan være det beste alternativet vi har per i dag. El Salvador er per i dag det eneste landet i verden som har bitcoin som offisiell valuta, men trolig vil flere følge etter. Om flere land innfører bitcoin blir det flere brukere. Det vil si flere som skal dele på den knappe resursen og prisen vil gå oppover.
Med driftskostnad mener jeg kostnaden av å frigi/mine en bitcoin. Maskinene som brukes til mining av bitcoin er dyre og driften av bitcoinblokkjeden krever mye strøm. Estimater fra 2021 hevder at det koster fra 7.000 til 20.000 dollar å mine 1 bitcoin. Prisen er selvsagt veldig avhengig av strømprisene. For at mining skal være profitabelt må bitcoin prisen være høyere enn driftskostnaden. Ved at belønningen for å mine bitcoin halveres hvert 4. år øker også driftskostnadene. Dette vil kunne drive prisen på bitcoin opp fordi minerene må ha en høyere pris for å drive profitabelt. Når det er sagt så er en selvsagt alltid avhengig av etterspørselen. Er det ingen som er villig til å betale prisen minerene krever, kan de bli tvunget til å selge lavere for å dekke noen av sine kostnader.
Som jeg har skrevet om tidligere er bitcoin en ressurs som egner seg veldig godt til verdilagring over tid. Antallet eiere av bitcoin på verdensbasis har økt enorm det siste året. Statistikk viser også at mange kjøper bitcoin for å lagre dem lenge. #HODL er blitt et uttrykk for å holde på bitcoin. Jo flere som #hodler bitcoin, jo færre vil være til salgs. Dette vil presse prisen opp.
Det er veldig mye som skjer innen blokkjedeteknologi og kryptovaluta nå. Det bygges stadig bedre infrastruktur. Det blir lettere og lettere å få kjøpt kryptovaluta. Tesla og Kjell Inge Røkke har allerede posisjonert seg og kjøpt bitcoin. Jeg tror vi vil se flere store bedrifter og land som ønsker å kjøpe og holde noe bitcoin fremover. I Tyskland og Sveits har noen av de største bankene nå sagt at de vil tilby kundene sine bitcoin gjennom dem. Hvis en får bankene med på laget i stedet for at de skal kjempe i mot vil nok veldig mange flere våge å kjøpe bitcoin. Bitcoin blir ofte sammenlignet med hvordan internett har utviklet seg. Ser en på antall eiere av bitcoin og sammenligner med antall brukere av internett så er en fortsatt tidlig på 90-tallet. Med andre ord er det fortsatt tidlig. Selv om prisen til bitcoin på kort sikt er veldig volatil, skjer det så mye positivt akkurat nå, at etter min mening ser bitcoins fremtid lysere ut enn noen gang.
Ansvarsfraskrivelse: All investering i kryptovaluta innebærer risiko. Informasjonen på denne siden er ikke finansielle råd og du er selv fullt og helt ansvarlig for egne investeringer. Ikke invester penger du ikke har råd til å tape. Gjør alltid din egen research. Jeg tar høyde for at innholdet på siden kan inneholde feil eller misforståelser. Skulle du oppdage noe du mener er feil eller unøyaktig, er det fint om jeg får beskjed på mail slik at det kan bli rettet opp.
